mandag 26. oktober 2009


Har strikket luer til jentene mine.De er strikket i tynn og tykk alpakka.Kjempe gode luer.
Her har æ sydd noen forklekjola..er blitt både barselsgave og bursdagsgave..










Da var det mandag igjen

I går hadde vi bursdagsfeiring for eldste pia vår som ble 5 år. Fikk masse flotte gaver.I dag for ei uke siden var vi på sykehuset med minste gutten vår.Våknet mandagsmorgen noe før åtte.Han hadde hatt feber igjennom hele natten, og plutselig begynte han å få kramper.Jeg fikk litt panikk og ga han videre til Vegar.Han skrek først i takt med krampene men så ble han helt slapp og vi fikk ikke kontakt med han. Dette var helt jævlig.Han fortsatte krampe og mamma (mormor) ville først at vi skulle ta han med til legen..men så ringte hun 113 og ambulansen kom etter kun kort tid.Selv om tiden sto stille for oss gikk det nok fort. Han forsatte med kramper, fikk stesolid som ikke helt hadde virkning.Kjørte inn, og der ble han stukket overalt og målt hva det nå måtte være de målte.Vi var på et lite rom med masse leger,sykepleiere og studenter.Var skikkelig fælt se sin lille gutt slik og ikke kunne gjøre noe. Hadde bare så lyst ta han inntil meg og bare holde han.Der fant de ut at de måtte ta han på intensiven for å intubere han.Vi fikk være med opp men måtte gå ut på gangen å vente.Da vi kom ut derifra var klokken halv elleve.Vi satt på gangen i ca 2 og en halv time mens de tok en haug med prøver, både ryggmargsprøve,ekg, eeg og gud vet hvor mange blodprøver di ikke tok.Legene fortalte oss hele tiden hva som skjedde underveis og de sa det gikk bra.Var litt vanskelig tru på det når vi ikke fikk sett han. Da etter en del timer som føltes som evigheter fikk komme inn å se til han sov han rolig.Han fikk mye sterke medisiner for å sove.Var litt mer betryggende se han igjen men uroligheten var ennå der for hva som ville hende videre.Han sov og det var ikke noe vi kunne gjøre fra eller til..
Vi dro hjem til småpien våres for vi hadde dratt i all hast til sykehuset og de hadde vært vitne til at jeg gråt.Mormor passet og de hadde vært opptatt at mamma var redd ambulansen.Så vi fikk vært litt lamme de og forklart.Kjørte de til tromsdalen når vi dro tilbake på sykehuset.
De vekket han på kvelden men han var så trøtt og ville bare sove.Vi fikk rom på barneavdelingen og sov der.
Tirsdag kom han ned på barneavdelingen og vi blei lagt på isolat.Han sov hele tia..fikk mat,medisina,gløtta på øyan og surka.Det var ei tung tid på sykehuset.Torsdag kunne vi endelig få reise hjem og bare da vi hva kommet ut av rommet blei han mer våken.Pludra hele veien fra sykehuset til Tromsdalen.Vel hjemme har han brukt tida til å sove og bli sterkere.
I dag først ser æ mer og mer til den goe gutten vi hadde før han blei syk. Det e så fint å endelig få han tilbake.

Håpe aldri æ må oppleve det igjen.